Kulisteinen var opprinnelig reist på øya Kuløy, som ligger mellom Edøy og Smøla i skjærgården utenfor Kristiansund på Nordmøre (kart). Steinen er 1,90 m høy og er en slank, firesidet runestein med et innhugd kors på den ene bredsiden. Da steinen ble hentet inn til NTNU Vitenskapsmuseet i 1913 ble den plassert i museets hage. Der sto den i 43 år før professor Aslak Liestøl en dag i 1956 passerte steinen i lav ettermiddagssol og plutselig fikk øye på de lange runerekkene som dekker hele smalsiden av steinen.
80 runer
Runene, fordelt over to linjer, er skrevet med det yngre runealfabetet, som var i bruk i perioden 800-1400 e.Kr. De to linjene er skilt med en dypt innhogget strek, og hver linje begynner med et lite kors foran runetegnene. Den øverste delen av steinen er slått av, så teksten har antagelig vært lengre enn det som er bevart. Innskripsjonen er tolket i flere omganger, senest i 1998 etter mikrokarteringsteknologiske undersøkelser (laserskanning).
Tolkningen etter skanningen forteller at innskripsjonen på steinen trolig skal leses slik:
Þórir ok Hallvarðr reistu stein þansi ept*****
Twelf vintr hafði kristendómr um rétt i Nóregi
Tore og Halvard reiste denne steinen etter *****…
Tolv vintre hadde kristendommen bedret (ting) i Norge…
Propaganda for kristendommen
Denne nyeste tolkningen av innskripsjonen på Kulisteinen forteller en viktig detalj som ikke var kjent fra før. Formuleringen «um rétt» betyr nemlig «sørge for lov og rett». I tolv vintre hadde altså kristendommen enten bedret ting eller sikret lov og orden i Norge. Selv om nytolkningen fremdeles er gjenstand for faglig diskusjon, er det mye som tyder på at innskripsjonen skal leses som propaganda for den nye religionen som var kommet til landet. I følge professor og runolog Jan Ragnar Hagland ved NTNU gjør dette steinen enda mer historisk interessant, da innskriften tydelig misjonerer for den nye ideologien, som enda på den tiden var omstridt her til lands.
Datering
Kulisteinen er datert til 1034 etter Kristus. Dateringen er først og fremst basert på utsagnet om at kristendommen hadde bedret ting i landet i tolv vintre. Dette kan bety 12 år etter Mostertinget, som var en gang mellom 1020 og 1025. Dateringen er også bekreftet gjennom årringsdatering av rester etter ei trebru rett ved stedet der steinen opprinnelig sto. Slike bruer er ofte reist samtidig med en runestein.
Noregs dokumentarv
Noregs dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. I 2012 ble Kulisteinen innlemmet i Noregs dokumentarv. I begrunnelsen heter det at Kuli-steinen rommer kilde til forståelse av den tidlige nasjonsbygging, kristendommens rolle i prosessen og tidligere tiders samfunnsstruktur og ferdsel.
Kulisteinen er et uerstattelig kulturminne og dokument, som viser at Norge var samlet til ett rike og hadde fått ny religion, noe som dannet grunnlaget for utviklingen av den norske nasjonen og kulturen. Kulisteinens betydning for Norge kan sammenlignes med den danske Jellingsteinens betydning for Danmark. Denne er noe eldre enn Kulisteinen, og nevner navnet Norge alt på annen halvdel av 900-tallet. Men på Kulisteinen nevnes navnet første gang på norsk jord, sammen med en tidsangivelse som gjør at dette nok er det nærmeste vi kommer en dåpsattest for landet Norge.
Kilder:
https://www.ntnu.no/museum/kulisteinen
Pettersen, Kristian: Kuløy – sentralt i går, utkant i dag. SPOR 1986:2
Universitetsavisa nr 18:1998 : https://www.ntnu.no/universitetsavisa/1898/kulistein.html
Norsk kulturråd: Memory of the world – Norges dokumentarv
http://www.kulturradet.no/sok?cx=001373341755208255918%3Ajyt42psl3sk&ie=UTF-8&q=kulisteinen