Tablå 1
Utfordringene ved etableringen av den nye avdelingen var store. Det var derfor et lykketreff at det ble Ole Sivert Bragstad (nr 4, tablå 1), avdelingens første professor (i elektroteknikk), som fikk ansvaret for oppbyggingen av avdelingen. I tillegg var han NTHs første rektor fra 1909 til 1910. Bragstad var allerede på dette tidspunkt en internasjonalt anerkjent vitenskapsmann med professorat i Karlsruhe. Det sier mye om det arbeid han nedla at hans studieplan i det alt vesentlige ble fulgt i nærmere 50 år. Bragstad var høyt aktet og meget avholdt av sine elever og medarbeidere. Han var av natur beskjeden, og nevnte aldri at en stor del av stoffet i hans klare og grundige forelesninger var hans egne originalarbeider. Bragstad døde allerede i 1927, bare 59 år, pga. komplikasjoner etter et benbrudd ved avstigning av Holmenkollbanen.
Avdelingens andre professor ble Jens Bache-Wiig (nr 6, tablå 1). Han ble utnevnt i 1912 med ansvar for faget elektromaskinbygging. Han forlot NTH allerede i 1917. Han gjorde senere en betydelig innsats som industrileder, både i Norge og Tyskland. Han var medlem av Administrasjonsrådet i 1940. På tross av at det var elektrisitetens muligheter som informasjonsbærer som først ble utnyttet i siste halvdel av det 19. århundre, var det elektrisiteten som energibærer som i hovedsak ble den faglige utfordring ved avdelingen i de første 40 år. Riktignok ble avdelingens første «svakstrømsteknikker» Ragnar Sigvald Skancke (nr 3, tablå 1) tilsatt som dosent i 1917 og professor fra 1923. Selv om han periodevis hadde unge begavede studenter som f.eks. Helmer Hartmann Dahl (nr 30, tablå 2) rundt seg, ble han en ensom «svakstrømssvale» ved avdelingen. Skancke var kirke- og undervisningsminister i Quislings regjering fra 1940 til 1945, og kom senere ikke tilbake til NTH.
Christian Fredrik Jacobsen (nr 1, tablå 1) ble professor i elektriske anlegg i 1918, en stilling han hadde i nesten 30 år. Han var med sine språkkunnskaper og sitt uoppslitelige humør en uforlignelig ekskursjonsleder. Han tok også ivrig del i Omega, hvor han overvåket at de innviklede seremonier ble fulgt til punkt og prikke.
Karl Martin Faye-Hansen (nr 2 og nr 11, tablå 1) var en anerkjent elektromaskinkonstruktør med industribakgrunn fra Tyskland, England og Sverige. Han etterfulgte Bache-Wiig i elektromaskinbygging etter at professoratet hadde stått vakant i 7 år. I det ytre var han Jacobsens motsetning, lun og stillfarende, men de hadde interessen for studentene og det studentsosiale til felles. På en studentekskursjon oppstod en diskusjon mellom Jacobsen og Faye-Hansen om konstruksjonen av en elektromotor. Etter Jacobsens tilsynelatende overbevisende argumenter, kommer stillfarende Fayes sluttreplikk: «Men det er jo jeg som har konstruert denne maskinen.» Faye-Hansen var i «Omega» kjent som dirigenten i «Fayes kvartett», hvor muligheten for medlemskap var omvendt proporsjonale med de musikalske ferdigheter. Medlemsskap i studentsangforeningen medførte øyeblikkelig ekskludering fra kvartetten. Faye-Hansen var NTHs rektor fra 1947 til 1948. Som rektor uttalte han en gang da noen yngre dynamiske professorer ivret for at NTH burde få en høgskoledirektør: «Det kan jeg ikke skjønne at vi trenger, jeg administrerer jo NTH på mindre enn en time pr dag!» Noe til ettertanke for senere generasjoner i hovedbygget.
Haakon Faanes (nr 5, tablå 1) ble i 1929 utnevnt som Bragstads etterfølger. Han var som sin forgjenger, bondegutt fra Nord-Trøndelag, og var den første NTH-utdannede professor ved avdelingen. Han hadde en bred kontaktflate i norsk elforsyning og elektroindustri, og spilte en stor rolle som konsulent og rådgiver i forbindelse med elektrifiseringen av Norge i årene før og etter andre verdenskrig. Pga. av vanskelige rekrutteringsforhold fungerte såvel Faye-Hansen som Faanes i sine embeter til etter fylte 75 år.
På dette tablået ser vi også «FAYES KVARTETT» i virksomhet. Det er virkelige medlemmer som er avbildet i kvartetten. Vi ser Øyvind Wergeland (nr 8, tablå 1), senere elektrosjef ved Chr. Salvesen og Chr. Thams Com. A/S, hvor han sørget for at lokomotivet «Ohma-Electra» ble gitt til Omega. De øvrige sangerbrødre er Lars Tokstad Platou (nr 7, tablå 1), senere kjent som rikspolitiker, Per Kongsgaarden (nr 10, tablå 1) og Johannes Sveen (nr 9, tablå 1). Sammenstillingen av disse personene er en liten forfalskning, idet de ikke opptrådte samtidig i kvartetten. Deltagere på Omegamøtet, og skeptisk lyttende er studentene Karl Stenstadvold (nr 12, tablå 1) og Rudolf Lindboe(nr 13, tablå 1). Disse er pga. musikalske kvalifikasjoner utelukket fra kvartetten. «Hannems saerligheed» Stormeister Rudolf Lindboe ble senere adm.dir. i National Industri og president i Norges Industriforbund. Karl Stenstadvold var SINTEFs direktør i de første 25 år, og skaper av det universitetstilpassede forskningsinstitutt.
Tablå 2
To av studentene, Haakon Sørbye (nr 29, tablå 2) og Bjørn Rørholt (nr 28, tablå 2), opererer den hjemmelagede radiostasjonen Skylark B, hvor tysk flåteaktivitet blir rapportert til England. Denne aktiviteten kostet Haakon Sørbye 4 år i konsentrasjonsleir (bl.a. i Natzweiler og Dachau), men han kom tilbake til NTH og fullførte sine studier. I årene fra 1964 til 1987 var han først dosent og senere professor i teletrafikksystemer ved avdelingen. Bjørn Rørholt unnslapp tysk fangenskap, kom over til England, og ble knyttet til Forsvaret. Etter krigen arbeidet han i Forsvarets fellessamband, hvor han også ble sjef, og var ansvarlig for pionerarbeidet med utbyggingen av Forsvarets radiolinjesystemer i årene fra 1953 til 1958.
Den tredje av studentene, Finn Lied (nr 27, tablå 2), ser vi som kurer under motstandskampen. Han lyktes også å komme over til England hvor han ble knyttet til Forsvaret. Etter krigen deltok han i oppbyggingen av Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), hvor han var direktør fra 1957 til 1983. Han utviklet FFI til å bli en viktig faktor i overføring av ny teknologi til norsk industri, og var industriminister i Brattelis første regjering (1971-72). Senere ble han Statoils første styreformann, og for øvrig en markant person i det norske industripolitiske miljø.
Helmer Hartmann Dahl (nr 30, tablå 2) var Skanckes elev tidlig i 30 årene. Han utmerket seg som en fremragende ingeniør som maktet å forene de nye vitenskapelige erkjennelser med praktisk ingeniørarbeid. Han vikarierte i Skanckes professorat fra 1940, men ble i 1942 kalt til England. Her deltok han sentralt i arbeidet med å videreutvikle den nye radarteknologien. Han så tidlig at denne teknologien hadde anvendelsesmuligheter innen telekommunikasjon. Som forskningssjef på Chr. Michelsens Institutt etter krigen sørget han for at den kom til anvendelse ved utbyggingen av Forsvarets radiolinjesystem. Til glede for Forsvaret, og ikke minst norsk industri. Helmer Dahl har hatt et bredt samfunnsengasjement, og må betegnes som Norges første «teknologihistoriker», et tema som han introduserte som fag, og foreleste, på NTH i 80-årene.
Tablået symboliserer to viktige pilarer for gjenreisningen av Norge etter krigen. Det nasjonale samhold som okkupasjonen og motstandskampen førte med seg, og teknologi i fremste front.
Tablå 3
Professor Are Hagemann (nr 21, tablå 3) var generalen for utbyggingene. Han var professor Jacobsens etterfølger, og var professor ved avdelingen fra 1946 til 1970. Det var ikke bare utbyggingen av elektro han administrerte. Han var også formann i byggekomiteene for kjemiog sentralbyggene. Han må sies å være et av de beste eksempler på den pliktoppfyllende norske embedsmann, og var en skolemester av det gode gamle slaget, med en levende interesse for sine studenter. På bildet ser vi ham i samtale med Ragnar Gjølme (nr 20, tablå 3), som var vaktmester ved avdelingen fra 1952 til 1983. Det er muligens her Hagemann utbryter: «Gjølme!! Hvorfor kommer posten senere enn tidligere??»
Til høyre i bildet ser vi professorene Andreas Tonning (nr 25, tablå 3) og Inge Johansen(nr 26, tablå 3), hovedmennene bak den nye studieplanen av 1967. Etter den rivende utvikling som hadde skjedd innen elektroteknikken i 40- og 50-årene, var tiden moden for å forlate Bragstads polytekniske studieplan til fordel for en mere polyelektroteknisk. Fag som bl.a. beskrivende geometri, landmåling, betongkontruksjoner og maskindeler gikk ut av studieplanen, som isteden ble styrket innenfor områdene elektronikk og reguleringsteknikk. Sammen med professor Erling Halvor Westgaard (nr 17, tablå 3) stod Johansen og Tonning også bak organisering av avdelingen i 4 seksjoner (senere 4 storinstitutter). Alle disse tre spilte aktive roller som sentrale NTH-tillitsmenn. Inge Johansen som NTHs rektor fra 1976 til 1984, Tonning og Westgaard som prorektorer i flere perioder.
Professor Jens Glad Balchen (nr 16, tablå 3) har vært drivkraften i oppbyggingen av avdelingens aktiviteter innen reguleringsteknikk. Fra å være et ikke-eksisterende fagfelt ved NTH, utviklet han reguleringsteknikk til å bli et av våre mest internasjonalt anerkjente fagområder. En gruppe studenter er også med på tablået. Som det sømmer seg for studenter i 50-60 årene holder de seg noe i bakgrunnen. Sannsynligvis diskuterer de fag, men også kanskje avdelingens fremtid som de tre senere skulle være med å påvirke.
Midt i bildet ser vi forvalter Martin Kummervold (nr 18, tablå 3) og Asle Rudjord (nr 19, tablå 3) (senere høgskoledirektør), begge representanter for det sentrale NTH. De symboliserer her elektroavdelingen som en (viktig) del av NTH.
Louise «Jacoba» Jacobsen (nr 14, tablå 3), datter av professor Jacobsen, av alle bare kjent som «Jacoba», var ansatt ved avdelingen i vel 50 år, og var den eneste kontordamen ved avdelingen i de 30 første av disse årene. Hun var et avdelingskontor alene, i tillegg til at hun var sekretær for alle professorene. Etter at kontordamestaben ble utvidet i 50-årene, styrte hun de nye med fast hånd. Det var klar beskjed å få hvis det ble forsøkt å få viskelær utenom tur, eller NTHs blekk i private blekkhus. I barnevognen nederst, befinner hennes datter Marie seg (nr 15, tablå 3). Det må virkelig sies om Marie at hun har vokst opp i, og rundt det «Gamle Elektro».
Sammen med vaktmester Gjølme var Jacoba de første ikke-studentmedlemmer av Omega. Jacoba som «Haederssyster» og «Haendes Hiaelpsomheed», Gjølme som «Haedersbroder» og «Hands Ofuervaagenheed».
Også avbildet: Trygve Karlsen, student ved elektroteknisk avd. 1959-1965 (nr 22, tablå 3), Hans Haakon Faanes, student ved elektroteknisk avd. 1955-1959 (nr 23, tablå 3) og Gunnar Stette, student ved elektroteknisk avd. 1958-1962 (nr 24, tablå 3).