Tronstad og tungtvannet

Med bakgrunn i et av sine forskningsområder var NTH-professoren og motstandsmannen Leif Tronstad en viktig bidragsyter til en av 2. verdenskrigs mest kjente sabotasjeaksjoner: Sprengningen av Norsk Hydros tungtvannsanlegg på Vemork i Telemark.


Bildet viser et potensiometer og et rotameter, begge sannsynligvis brukt under forsøksaktivitet med tungtvann. Tronstad og hans forskerkolleger publiserte flere artikler om tungtvann - «det tunge vannstoff» -, blant annet i det ledende naturvitenskapelige tidsskriftet «Nature». Kilde: NTNU universitetshistoriske samlinger. Foto: Per Henning/NTNU.
Bildet viser et potensiometer og et rotameter, begge sannsynligvis brukt under forsøksaktivitet med tungtvann.
Tronstad og hans forskerkolleger publiserte flere artikler om tungtvann – «det tunge vannstoff» -, blant annet i det ledende naturvitenskapelige tidsskriftet «Nature». Foto: Per Henning/NTNU.

Leif Tronstad (født 27. mars 1903 i Bærum, død 11. mars 1945 på Syrbekkstøylen på Rauland) var kjemiprofessor ved NTH, etterretningsoffiser og militær organisator under motstandskampen i andre verdenskrig. Kilde: Leif Tronstad. Arkiv [Tek.60] (NTNU UB).
Leif Tronstad (født 27. mars 1903 i Bærum, død 11. mars 1945 på Syrbekkstøylen på Rauland) var kjemiprofessor ved NTH, etterretningsoffiser og militær organisator under motstandskampen i andre verdenskrig.
Kilde: Leif Tronstad. Arkiv [Tek.60] (NTNU UB).
Tronstad (f. 1903) var utdannet ved daværende NTH (senere NTNU) og ble senere professor i kjemi. Han hadde et utstrakt internasjonalt nettverk, og et stort antall forskningspublikasjoner. Tungtvann var et av hans interessefelt, og før krigen jobbet han blant annet som konsulent for Norsk Hydro da de opprettet tungtvannsannlegget på Vemork i Telemark.

Under 2. verdenskrig markerte Tronstad seg i motstandskampen i Norge. Han bisto blant annet med å trene opp norske motstandsmenn i England. Tronstads kunnskap om tungtvann og Norsk Hydros tungtvannsfabrikk, gjorde ham også til en sentral bidragsyter da sabotasjeaksjonen mot fabrikken ble planlagt.

Bakgrunnen for sabotasjen var frykten for at tungtvannet skulle brukes  til produksjon av atomvåpen i Tyskland. Aksjonen ble gjennomført natten mellom 27. og 28. februar 1943.

1944 kom Tronstad tilbake til Norge som leder for en hemmelig motstandsgruppe i Telemark, men ble drept i et sammenstøt med norske NS-folk våren 1945.

Denne artikkelen er basert på en nettutstilling laget av Fakultet for naturvitenskap ved NTNU.

Les mer:

Takk til NTNU Universitetsbiblioteket, Kjell Røkke og Geir Martin Haarberg – NTNU og NTNU Vitenskapsmuseet.

Glassrør fylt med tungtvann. Disse ble brukt i eksperimenter hvor det ble undersøkt hvordan forskjellige metallprøver reagerte på tungtvannet. Resultater fra slike forsøk ville være svært viktig ved bruk av tungtvann i forbindelse med kjernekraftanlegg. Eksempelvis ville korrosjon i beholdere med tungtvann være katastrofalt. Kilde: NTNU universitetshistoriske samlinger. Foto: Per Henning/NTNU.
Glassrør fylt med tungtvann. Disse ble brukt i eksperimenter hvor det ble undersøkt hvordan forskjellige metallprøver reagerte på tungtvannet.
Resultater fra slike forsøk ville være svært viktig ved bruk av tungtvann i forbindelse med kjernekraftanlegg. Eksempelvis ville korrosjon i beholdere med tungtvann være katastrofalt.
Kilde: NTNU universitetshistoriske samlinger. Foto: Per Henning/NTNU.


Leave a comment