Norges første vitenskapelige selskap

Det første vitenskapelige selskap i Norge ble dannet i Trondheim i 1760. «Det Trondhjemske Selskab» ble dannet av tre lærde menn, som av ulike årsaker hadde havnet i byen. Disse tre var Johan Ernst Gunnerus (1718-1773), Gerhard Schøning (1722-1780) og Peter Friederich Suhm (1728-1798).


Tre lærde menn

Gunnerus kom til Trondheim som nyutnevnt biskop i 1758. Han hadde studert teologi, filosofi, universalhistorie, naturrett og romerrett, fysikk og matematikk i Tyskland, og var initiativtageren til et vitenskapelig selskap, slik han kjente det fra kontinentet. Han var en offentlig anerkjent vitenskapsmann, med et for den tiden moderne syn på filosofi og teologi. Bispeembetet i Trondheim var for Gunnerus en «gitt ikke bare for at jeg skulle ofre meg for vitenskapen, men også for at jeg skulle opplyse så meget som mulig, og ikke nok med det; jeg skulle dessuten anspore andre til å gjøre sitt beste for vitenskapen og fedrelandet.»

Schøning var født i Lofoten og hadde vært elev ved Trondheim Katedralskole, før han reiste til København for å studere. Her avla han en filosofisk doktorgrad i 1748, og ble medlem av Det Kongelige Danske Selskab til fremme av nordisk historie og språk. 29 år gammel ble han utnevnt til rektor ved Katedralskolen i Trondheim. Schøning hadde stor interesse for geografi, og tegnet blant annet topografiske kart. I årene 1773-75 reiste han hele landet rundt og registrerte kulturminner som han beskrev i en ny utgave av Norges historie.

Den adelige Suhm var født i København kom til Trondheim i 1751 for å fri til Karen Angell. Han samlet seg etter hvert et stort bibliotek, og bidro økonomisk til Schønings bokutgivelse om Nidarosdomen. Han startet også et av Norges første tidsskrift, Tronhiemske Samlinger. Suhm flyttet hjem til København i 1765 for å skrive Danmarks historie i 14 bind.

Maleri av Biskop Gunnerus. Foto: Karl Erik Refsnæs
Portrett av Gerhard Schøning. Foto: Karl Erik Refsnæs
Portrett av Peter Frederich Suhm. Foto: Per E Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I 1760 ble «Det Trondhjemske Selskab» stiftet av disse tre lærde menn. Sju år senere ble «Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab» (DKNVS) opprettet, en mer formalisert virksomhet med kongelig godkjennelse med formål å fremme vitenskapelig aktivitet og drive kunnskapsopplysning blant folket. Trondheim hadde på denne tiden et lite miljø av lærde menn, og var kjent for sine bokhandlere og boksamlinger. Alle som ble antatt som medlemmer av Selskabet måtte gi en eller flere bøker til Selskabets bibliotek. Dette biblioteket er i dag en del av Universitetsbiblioteket i Trondheim. Da Selskapet i 1767 fikk kongelig godkjenning, fikk det også tillatelse til å bruke to segl til forsegling av brev og undertegnelse av dokumenter.

 

Vitenskapsselskaper – en 1700-talls bevegelse

Vitenskapsselskaper og akademier av denne typen var på 1700-tallet vesentlige institusjoner for å utøve, formidle og legitimere vitenskapen. De dukker opp over alt i Europa på midten av 1700-tallet. Til sammen utgjorde de en bred intellektuell bevegelse i det 18.århundrets offentlighet. Selskapene var i hovedsak private initiativ, gjerne med økonomisk støtte fra staten eller adelen. Møtevirksomhet var den sentrale virksomheten, da behovet for et fellesskap gjerne lå til grunn for opprettelsen. I tillegg hadde Vitenskapsselskapene gjerne samlinger (museer), biblioteker, stipend- og prisutdelinger, samt publiseringer av skrifter.

Inngangen til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

I de månedlige møtene ved DKNVS ble gjerne brev og avhandlinger fra forskere fra hele Europa lest høyt, og deretter vurdert for trykking. De innsendte manus dreide mer og mer over mot naturvitenskapelige tema, noe som ikke var unaturlig med tanke på Gunnerus virksomhet.

Les mer om Gunnerusbibliotekets historie: https://www.ntnu.no/ub/bibliotek/gunnerus/historie

 

Gunnerus’ samlinger

Biskop Gunnerus var en pioner i naturvitenskap i Norge. Han anla en botanisk hage på Berg prestegård, kjøpte sitt eget mikroskop, plantet trær og dyrket frem planter av før han hadde fått fra sine kontakter.

Biskop Gunnerus mikroskop. Foto: Per Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet

Alle disse botaniske studier resulterte i Norges aller første flora, Flora Norvegica, hvor til sammen 1128 arter blir omtalt. På sine mangfoldige reiser i sitt langstrakte bispedømme samlet han inn naturvitenskapelig materiale. Han fikk også tilsendt planter og dyr, samt en rekke beretninger om observasjoner fra prester på kontinentet. Dette førte til en rikholdig naturalsamling med herbarium, mineraler, arkeologiske gjenstander, utstoppede dyr, preparerte fisker og mindre sjødyr på sprit. Det er disse samlingene som dannet grunnlaget for det som i dag er NTNU Vitenskapsmuseet. Blant annet er Gunnerusherbariet, som viser over 700 arter, så godt bevart at de fremdeles har høy forskningsinteresse.

 

 

 

 

Se bilder fra Gunnerus herbarie

Norges aller første flora, Flora Norvegica

Starten på et norsk universitet

Trolig hadde Gunnerus en større plan for naturalsamlingen, den botaniske hagen og boksamlingen enn at den skulle være tilgjengelig for Selskabets medlemmer. I 1771 ble biskopen nemlig bedt om å være med å omorganisere Universitetet i København. Da han kom dit la han samtidig frem planer om opprettelsen av et norsk universitet. Han foreslo å ta utgangspunkt i Selskapet i Trondheim, men foreslo å legge selve universitetet på Sørlandet. Disse planene ble det aldri noe av, og Norge fikk ikke noe universitet før Universitetet i Christiania ble grunnlagt i 1811.

Gunnerus: Biskopen som ble vitenskapens venn

Her kan du lese mer om Gunnerusbibliotekets historie

Nettutstilling – Gunnerus i bybildet i Trondheim

 



Legg igjen en kommentar