Etterlyste månesteiner

På den første bemannede ferden til månen med Apollo 11 i 1969 samlet Neil Armstrong og ”Buzz” Aldrin støv og steiner fra månens overflate. På anmodning fra president Nixon ble det laget omtrent 250 utstillingsobjekter som inneholdt en bit månestein.


Månestein. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.
Månesteinene. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.

Objektene ble gitt i gave til 135 land, USAs stater og ”områder”. Månesteinene ble forseglet og montert sammen med mottakerlandenes flagg, som også hadde vært med på månelandingen. Lignende gaver ble også laget etter måneferden med Apollo 17. To av disse gavene ble gitt til Norge, en fra Apollo 11 og en fra Apollo 17. Av de totalt 370 månesteiner donert av amerikanerne er nå 184 forsvunnet.

Månestein finnes ved NTNU Vitenskapsmuseet

Månesteinen fra Apollo 11 som ble gitt til Norge har vært blant de ”forsvunnede” månesteinene. Den er ikke forsvunnet, men finnes i NTNU Vitenskapsmuseets geologiske samling. For tiden er den ikke utstilt, men oppbevares trygt i museets magasiner. Den andre månesteinen fra Apollo 17-ferden finnes utstilt ved Geologisk museum i Oslo.

Mer om gaven

Forsendelsen med månesteinene var adressert museets direktør, men ble tatt imot av daværende administrativ leder Hans Jørgen Lønne. Plaketten med månesteiner ble stående i flere år på Lønnes kontor før den ble overført til et hvelv.  Ved et par, kortere anledninger har plaketten også vært utstilt.

Gavene fra Apollo 11-ferden ble gitt til verdens stater av Richard Nixon. På gaven som finnes ved NTNU Vitenskapsmuseet står følgende inskripsjon:

“Presented to the People of Norway by Richard Nixon, President of the United States of America.

This Flag of Your Nation was carried to the Moon and Back by Apollo 11 and This Fragment of the Moon’s Surface was brought to Earth by the Crew of That First Manned Lunar Landing.”

De forsvunne månesteinene

Artikkelforfatteren henter fram månesteinen i magasinet. Foto: Julie Gloppe Solem, NTNU
Artikkelforfatteren henter fram månesteinen i magasinet. Foto: Julie Gloppe Solem, NTNU

Letingen etter de forsvunnede månesteinene startet allerede i 1998, da advokaten Joseph Gutheinz, som den gang var ansatt ved NASA, la ut en annonse ”Moon Rocks Wanted” på USA Today. Resultatet av dette ble bl.a. et tilbud om å kjøpe Honduras stein fra Apollo 17-ferden for 5 millioner dollar. Steinen veide 1,142 gram. Andre eksempler på verdien av månemateriale er en privat samlers kjøp av 0,2 gram månestøv fra Sovjets Luna 16 ekspedisjon for 442 500 dollar i 1993. Det har også vært dokumenterte forsøk på å selge Spania og Kypros månesteiner.

Månesteiner har bl.a. forsvunnet som resultat av revolusjoner, tyveri og brann. Bl.a. har to steiner gitt til Gaddafis regjering i Libya og en stein gitt til Romanias tidligere diktator Nicolae Ceausescu forsvunnet etter revolusjoner i disse landene. Maltas stein fra Apollo 17 ble stjålet og Irlands stein fra Apollo 11 forsvant etter en brann i et observatorium i Dublin.

Siden 1998 har Gutheinz og hans studenter ved University of Phoenix og Alvin Community College i Texas sporet opp i alt 77 steiner.

Gemini har skrevet om jakten på vår månestein.

Månesteiner

Popup-utstilling av månestein under Starmus-festivalen i Trondheim juni 2017. Foto: Trond Sverre Kristiansen, NTNU Vitenskapsmuseet.
Popup-utstilling av månestein under Starmus-festivalen i Trondheim juni 2017. Foto: Trond Sverre Kristiansen, NTNU Vitenskapsmuseet. Se flere bilder.

Månesteiner er en betegnelse for stein og andre prøver innsamlet på månen av de amerikanske Apollo-ferdene og de Sovjetiske Luna-ferdene. Steinene fra månen er svært gamle i forhold til stein funnet på jorda. Månestein varierer i alder fra 3,2 til 4,6 milliarder år. Til sammenligning er det meste av stein i Norge fra 0,5 milliarder år og eldre med de eldste stein på ca. 3 milliarder år fra Lofoten. De eldste steiner funnet på jorda er mellom 3,8 og 4,2 milliarder år gamle.

Månestein ligner mye på stein fra jorda i sammensetning. Forskjellene ligger i at månestein har mye lavere innhold av jern, har et omtrent manglende innhold av flyktige kjemikalier som Kalium og de mangler vann totalt.

En annen forskjell mellom Månen og Jorda er at Månen er geologisk død, med fast stein ned til omtrent 1000 km dyp og ingen påviselig vulkansk aktivitet siste 3 milliarder år. I motsetning er Jorda geologisk aktiv, har tynn skorpe med fast stein ned til ca. 40 km i gjennomsnitt og har aktiv vulkanaktivitet.

Les mer her:



Leave a comment