Medium img 5086
Tittel: Img 5086
Bilde 1 av 1


Dameca mobilt anestesiapparat 10750

St. Olavs Hospital
Beskrivelse
 Anestesiapparat; Dameca mobilt anestesiapparat 10750
Kategori Medisinsk utstyr  
 Antall 1  
Tilstand Svært god  
Kassert Nei  
Kontekst Apparatet har vært brukt til å gi en variabel og presis blanding av oksygen, medisinsk luft og lystgass under et lite overtrykk til pasienter for å innlede og vedlikeholde anestesi. Apparatet er også utstyrt med en fordamper for å kunne tilføre en gassblanding av flyktige anestesimidler, som Halothane, Efrane, eller Isoflurane. Hver av disse gassene krever at det blir påmontert en spesifikk fordamper på «Selectatec»-blokken som befinner seg ved siden av rotameterblokken. Fordamperne må være fylt med det spesifikke anestesimidlet som de er beregnet for. Apparatet inneholder en innretning som sikrer at pasienten ikke får ren lystgass hvis oksygenforsyningen skulle svikte. Videre er det slangesystem/pasientsystem som leverer gassen ut til pasienten. I dette tilfelle er det i form av et «sirkelsystem» med retningsventiler som gjør at den luften som pasienten puster ut kan gjenbrukes. Før den kan gjenbrukes, blir gassblandingen renset for kulldioksid ved hjelp av et påmontert kalkfilter og tilført den nødvendige mengden av oksygen eller andre gasser som er nødvendig. Sirkelsystemet er påkoblet en ballong som ved kompresjon, bevirker at gassblandingen blåses med et lite overtrykk inn i pasienten. Ballongen komprimeres med håndmakt. I pasientsystemet er det påmontrt en ventil som kalles «Bernerventil». Det er en ventil som har flere funksjoner. Den har funksjoner for trykkstyrt, volumstyrt og spontan ventilasjon. Ved hjelp av dnne ventilen er det mulig å styre at pasienten blir ventilert med en tilstrekkelig mengde anesteigass. En gjennomskåret «Berner ventil» er lagt sammen med apparatet. Den er blitt brukt til undervisningsformål. Slangen som går til ballongen kan kobles på en ventilator som har samme funksjon som en hånd. Ventilatoren anvender trykkluft som komprimerer en gummibelg i stedet for håndballongen som ved håndventilasjon. Bruk av ventilator gjør da at det er lettere å kontrollere, volum, trykk og frekvens på den gassen som blåses inn i pasientens luftveier. På sidene av apparatet er det påmontert en alarmenhet som alarmer med et lydsignal om det ikke skjer innblåsinger og om trykket blir for høyt. Videre er det påmontert et ejektorsug for å kunne suge slim fra pasientens luftveier. Gassforsyningen til apparatet kom enten fra gassflasker som var montert bak på apparatet eller fra sentralgassanlegget. I skuffen ligger en PEEP-ventil som har til oppgave å kunne gi et positivt trykk ved slutten av pasientens utånding. Bruk av denne ventilen har til hensikt å forbedre gassutvekslingen i pasientens lunger. Videre ligger det en boks med utstyr for nødventilasjon. I denne boksen er det en kanyle som kan benyttes til å stikke hull på pasientens luftrør og gjennom denne blåse inn gass gjennom overtrykk, såkalt jetventilasjon. Apparatet er tidstypisk og de fleste anestesiapparater på denne tiden var bygd på liknende prinsipper. Etterhvert fikk de mere utstyr som EKG- overvåkning, pulsoksymeter og gassanalysatorer. Dette apparat har vært brukt på i en årrekke på til å gi anestesi ved ulike operative inngrep. Når det begynte å komme mer moderne apparater, ble dette tatt ut av klinisk bruk for undervisningsformål. Oppbyggingen er generisk og illustrativ, på den måten at konstruksjonen tydeliggjør hvordan oppbyggingen, bruken og kontrollrutinene av et anestesiapparat må være for at det skal være sikkert i bruk. Komponentene ligger åpent og oversiktlig, slik at det er lett å vise hvordan apparatet fungerer og hvilke faremomenter man må være oppmerksom på. Alle som skulle gi anestesi, måtte ha en utsjekk på dette apparatet. Den som ble sjekket ut, måtte gjøre rede for virkningsmekanisme og prinsipper, samt kontrollrutiner og prinsipper for sikker bruk. Dette gjaldt både anestesisykepleiestudenter, nye anestesi-leger og anestesisykepleiere. Utsjekkene ble gjentatt hvert annet/hvert tredje år, slik at kunnskapsnivået og ferdighetene jevnlig ble kontrollert. Det kan legges til at før hver anestesi gikk apparatene gjennom en egen kontrollprosedyre, der det ble kvittert i egen perm og i pasientens anestesijournal at kontrollen var uført. Etter at Anestesiavdelingen begynte å vektlegge at personalet skulle ha særlig oppmerksomhet på forståelse og kontroll av medisinsk-teknisk utsyr, lå hendelser med svikt i utstyr og bruken av det på et svært lavt nivå, 0,2% av alle anestesier. De fleste av disse feilene var knyttet til anestesiapparatet. Derfor var det særlig oppmerksomhet på å forebygge slike feil. Den lave frekvensen av feil og sammenhengen med å være oppmerksom muligheten for feil er dokumentert i Sigurd Fasting sin doktoravhandling i 2003. («Routine based recording og adverse events during anaesthesia» ISSN nr 1503 3465, Thesis no. 228). Frode Strømman juni, 2020
 
Produsent Dameca AS
År 1992  
Tilleggsinformasjon Efrane fordamper, UHS-01508 er nå montert på anestesiapparatet. Produksjonsår: Antas å være 1992, da apparatet var levert i juli og disse vanligvis ikke ble produsert for lager. Innkjøpsår: 1992 Bruksperiode: Fra 1992 – ca.2008 (Undervisning ca 2002-2008).